Ingvild Flottorp / Bastard Bar

Ingvild Flottorp fra Åmli dukket i 2021 opp – nærmest ut av det blå – med debutalbumet It All Seems So Clear, og tok nordicana-scenen med storm. Med ungt pågangsmot, fengende låter og en unik stemme, skilte hun seg umiddelbart ut i mengden. Allerede i år kommer oppfølgeren, og på nye I Just Wanna Know It All møter vi en moden og eventyrlysten artist, trygg på sitt eget uttrykk.

Der Flottorp hadde ilagt seg selv pianoforbud i skrivingen av debutalbumet, har pianoet vært fremtredende i låtskrivingen denne gangen. Dette gir et tidløst preg til låtene, som sender tankene i retning artister som Joni Mitchell, Carole King eller Linda Ronstadt. I tillegg løftes flere av låtene av storslåtte strykearrangement. Dette, kombinert med Flottorps imponerende utvikling som låtskriver gjør at det nye albumet musikalsk kan minne vel så mye som Marit Larsen som Flottorps mer country- og americanaorienterte forbilder.

Fremst i lydbildet ligger fortsatt den unike, krystallklare, stemmen – Flottorps fremste visittkort. I Just Wanna Know It All er en samling helstøpte låter som ytterligere etablerer artistens eget sound et sted i krysningspunktet mellom americana, rock n roll og orkestrert popmusikk.
 

Noe av det som har blitt sagt om andrealbumet til Ingvild Flottorp:

«Aller mest sentralt i dette uttrykket står Flottorps reine og klåre røyst, som gir musikken sitt mest tydelege, definerande særtrekk. Ho er ein vokalist ein straks legg merke til.» Øyvind Vågnes, Dag og tid

«Selv om Ingvild Flottorp beveger seg noe bort fra country og americana her, bør albumet likevel nomineres til Spellemannprisen i countryklassen. Årets beste norske, etter min mening.» Jon Vidar Bergan, musikknyheter.no

Karakter: 8/10

«Et av årets aller fineste album, og virkelig en perle du bør sjekke ut» Dust of Daylight (musikkbloggen.no)

«Det er en litt gammeldags stemning over mange av sangene her. Den gir en nostalgisk glød som passer utmerket til Flottorps følsomme stemme, de gode melodiene, de romantiske tekstene og de smektende koringene.» Geir Rakvaag, Dagsavisen